Patriarken Jakob

Jakob var tvillingbroren til Esau og barnebarnet til Abraham, som sitter i motsatt ende av denne statuerekka. Han lurte både sin bror Esau og sin blinde far for å få retten som førstefødt sønn. Broren hans la ham for hat og sverget å drepe Jakob så snart faren var død. Jakob måtte dermed flykte hjemmefra, og søkte tilflukt hos sin onkel Laban. På veien sovnet han og drømte om en stige som gikk fra jorden til himmelen, med engler som gikk opp og ned på stigen. Drømmen er fremstilt på statuen der Jakob holder stigen i hendene. 

Jakob tjente i sju år for sin onkel Laban for å få lov til å gifte seg med datteren Rakel, men fikk i stedet søsteren Lea ved alteret. Han arbeidet sju nye år for å også få gifte seg med Rakel, og sammen med de to konene og deres trellkvinner fikk han tolv sønner som ble opphavet til Israels tolv stammer.

Statuen

På statuens sokkel ser vi Jakob i kamp med en engel utstedt av Gud for å teste ham. Engelen ga Jakob tilnavnet Israel, “for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet”.