St. Olav

Olav Haraldsson (995 -1030) brukte ungdomstida si på ville vikingtokter i England og Frankrike, men ble omvendt til kristendommen og døpt like før han ble utropt til konge. Han jobbet for å samle landet og innføre kristendommen, ofte med harde midler som ga ham motstandere og førte til at han måtte flykte til Russland. I 1030 gjorde han et forsøk på å vinne makta tilbake, men ble drept i slaget på Stiklestad den 29. juli 1030.

Liket av Olav ble etter tradisjonen gravlagt der Nidarosdomens høyalter står i dag, og det gikk raskt rykter om mirakler. Ett år etter hans død ble liket gravd opp, og til stor forbauselse kunne man se at både hår og negler hadde vokst. Olav ble erklært som helgen, og Nidarosdomen ble bygd over graven.

I nesten 500 år lå Olavs kropp i et vakkert sølvskrin inne i kirka. Etter Reformasjonens ødeleggelser ble liket av St. Olav gravlagt på et ukjent sted i Nidarosdomen.

Statuen

Statuen fremstiller Olav som konge med øks i hånda, et symbol på hans martyrdød under slaget på Stiklestad. Dyret under føttene skal trolig symbolisere hans syndige liv som viking før han ble kristen.