Rosevinduet

Med den i lansettvinduene under har vinduet en samlet høyde på 12 meter. Det er usikkert om Vestfronten opprinnelig hadde et så stort vindu. På bildet fra 1661 ser man bare nedre del av en stor vindusåpning.

Dette var trolig restene av et stort grindverksvindu etter engelsk modell som ble satt inn her etter brannene i 1328 eller 1432. Et slikt vindu var bevart i nordre tverrskip fram til restaureringen i 1890-årene. Opprinnelig var det trolig et mindre vindu og flere statuer i dette området.

Ideen om et rosevindu ble understøttet av beskrivelser fra 1500-tallet, da fasaden lå i ruin. Disse forteller om en rose i gavlen, og denne rosen ble koblet sammen med byens latinske navn Nidrosia, som feilaktig ble tolket som at Trondheim var "elven Nids rose”. Den rette tolkingen av Nidaros er Nidar-os, Nidelvens os eller munning. Misforståelsen lever stadig videre i Trondheim bys flagg, som viser en gyllen rose på rød bunn.

Motiver

Det røde midtpunktet symboliserer Kristus, omgitt av syngende og spillende engler. De ni spissbuete vinduene under viser Dommedag, med den dømmende Kristus i midten, de som er salige på sørsiden og de som er forbannet på nordsiden. I gavlen over vinduet står et relieff av Dommedag, flankert av relieffer av engler som blåser i basuner.

Utvendig er Rosevinduet flankert av de fem kloke jomfruer på nordsiden, med Døperen Johannes over, og de fem uforstandige jomfruer på sørsiden med Moses over. På toppen av hver av fialene står en engel som holder en krone.

Om verket

Rosevinduets grindverk ble tegnet av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen, og ble fullført etter hans planer til Olavsjubileet i 1930. Glassmaleriene er utført av Gabriel Kielland. Vinduet ble finansiert gjennom en innsamling ved norske kvinner, etter initiativ av bispinne Marie Gleditsch.